Den Smidige myte?

Studier som utgir seg for å være vitenskapelig utført viser seg stadig å ikke tåle nærmere granskning. Kommersielle tenkesmier tar mange snarveier i kampen om å få frem oppsiktsvekkende resultater. Forskeren Magne Jørgensen har gjennom årene bidratt til å “avsløre” flere tvilsomme studier og dermed bidratt til å heve den vitenskapelige standarden innenfor systemutvikling. Vi synes dette er en hederverdig innsats som vi har lært mye av. Vi synes dog at Magne har blitt overivrig i det siste. I både artikler og foredrag virker han å fremfekte et syn som stiller spørsmålstegn ved all erfaring som ikke er vitenskapelig bevist. Det siste eksemplet på dette synet sto å lese i CW den 24. mars. Når artikkelen bruker denne skepsisen til å koble smidig utvikling med ord som “mote” og “tro” så føler vi at forskeren er i ferd med å kaste ut barnet med badevannet.

Kan det noen gang bevises at smidig utvikling er effektivere enn “tradisjonell utvikling”? Problemstillingen er sannsynligvis for åpen. Det finnes mange måter man kan definere “effektiv” på, en uendelig antall måter å være smidig på og enda flere måter å utvikle på som ikke er smidige. Vitenskapelige studier må redusere en problemstilling til noe som lar seg måle. For eksempel: Gir parprogrammering færre defekter enn individuell programmering? Faren med å redusere problemstillinger på denne måten er at det som gjenstår kan bli et meningsløst spørsmål uten kontekst. Et studie har for eksempel nylig vist at en naken mann (eller kvinne) ikke mister mer varme gjennom hodet enn resten av kroppen. Men dette er ikke relevant til hvor vidt vi bør ta på oss lue om vinteren: I det virkelige livet er det få som velger å gå ut nakne på vinteren, men mange som går barhodet. I sitt foredrag på Software 2009 hevdet Magne tilsvarende at Fred Brooks berømte påstand “Adding manpower to a late software project makes it later” ikke er verdt mye da det er en overforenkling (Brooks skal selv ha innrømmet at det er en “outrageous oversimplification”). De fleste prosjektledere vil derimot si at dette er et godt eksempel på en erfaringsbasert regel. Selvfølgelig er den ikke sann i alle tilfeller, men man bør ha gode grunner for å bryte den.